Scarificationteknikker: REMOVAL

Scarification betyr å lage arr, og dekker alle type teknikker som skader huden så det etterlater arr. Vi kommer til å lage en serie innlegg om de forskjellige teknikkene, og begynner med removal. Egentlig tenkte vi å begynne med den enkleste og vanligste teknikken, som er cutting, men siden vi gjorde denne SLAYER removal'en i dag, syntes vi det var passende som første illustrasjonsbilde.

"Removal" betyr fjerning, og går altså ut på å fjerne øvre del av lærhuden. Dette gjøres som regel med skalpell. Først skjærer man omrisset av feltet som skal fjernes, og deretter kuttes overhuden bort. Dette kan gjøres enten ved å løfte huden med en pinsett eller pean (kirurgisk klemme) og skjære, eller ved å vinkle kniven parallelt med huden og nærmest filetere den.

Teknikken kan også kalles skin peeling.

Removal er en ganske avansert teknikk innenfor scarification, fordi det er ganske vanskelig å holde skaden grunn nok. Det er veldig viktig å holde seg i øvre del av dermis (lærhuden)! Dype removals kan lett bli svært brede, og danne veldig ujevnt arr.

Det er varierende hvordan det ferdiggrodde resultatet ser ut, og det er mange faktorer som spiller inn; plassering på kroppen, dybden på skaden, etterbehandling, hudtype. Hos noen blir arret flatt, hos andre utstående, og noen sjeldne ganger er det innsunkent.

Det er ikke nødvendig å skrubbe eller gni salt å såret mens det gror. Faktisk kan det gi deg et veldig ujevnt resultat. Det beste er å la det være mest mulig i fred, og bare holdes rent. Med de fleste scarifications vi gjør på Pinpoint, anbefaler vi fuktig heling. Det vil si at man holder såret pakket inn i plast så det ikke får tørket ut og dannet skorpe. Man kan bruke vanlig kjøkkenplast, og det er veldig viktig å bytte den flere ganger daglig. Såret (og huden rundt) må også vaskes godt hver gang man bytter. Under den tette plasten er det nemlig gode forhold både for bakterier og sopp.

Om man gjerne vil irritere såret så det potensielt kan danne mer tydelig arr, kan det være best å gjøre det ved å vaske den med Hibiscrub som er ekstremt sterk klorheksidinsåpe, eller påføre hydrogenperoksid 3%. Begge disse er bakteriedrepende, og veldig irriterende for cellene som jobber med å danne ny hud. Noen rapporterer også at såret væsker mindre om man bruker hydrogenperoksid.

Etter 7-10 dager kan man slutte å bruke plast, og la såret tørke inn. Det er viktig å bruke rene klær som ikke strammer eller gnisser. Man må også huske at et arr utvikler seg over mange måneder, så det er anbefalt med forsiktig behandling de første månedene etter at skorpen er borte. Om man klør mye på arret, kan det bli ujevnt. Press og gnissing fra klær kan gjøre det samme.

Om man søker på "scarification" eller "removal" i søkefeltet øverst til venstre, kan dere se flere arr vi har laget her på Pinpoint.

Myter og fakta omkring nerver og akupunkturpunkter

For en stund siden ble det etterspurt et innlegg om nerver i forbindelse med piercing. Dette er et veldig teknisk tema, så det har vært litt vanskelig for oss å gripe tak i det. Spesielt på et språk som er enkelt, og ikke kjedelig å lese om.

Nerver er kroppens budbringere, og de leverer mange forskjellige beskjeder. Det finnes to forskjellige type nerveceller; de sensoriske som sender impulser til hjernen, disse forteller hjernen om vi føler kulde, berøring, trykk eller smerte noe sted på kroppen. De motoriske sender beskjeder fra hjernen og ryggmargen, og får muskler til å bevege seg, styrer fordøyelse, åndedrett, hjerteslag osv.

Kroppen er bygget opp på den måten, at alt det som er viktig ligger godt beskyttet langt innenfor hud, muskler og ofte også ben. Derfor har vi en brystkasse som beskytter de viktigste organen våre, og hodeskallen som passer på hjernen. Akkurat på samme måten ligger de viktige nervene godt pakket inn, så de ikke så lett kan skades. Det er altså ingen synsnerve man kan treffe når man setter en piercing i øyebrynet, den ligger bak øynene inne i skallen. Man kan heller ikke bli steril av å pierce navlen, eller bli lam av å pierce øret.

Nerver har vi praktisk talt over alt på kroppen (utenom negler, hår og tannemaljen). Det er derfor man kjenner at man kommer borti noe, og også derfor man får litt vondt når man tar en piercing. Nervene som fanger opp disse signalene er de veldig tynne endene på de litt større senoriske grenene som ligger dypere inne i kroppen. Det er ikke farlig å pierce i disse, og ikke til å unngå.

De eneste tradisjonelle piercingplasseringene som ligger i nærheten av litt tykkere nerver, er venoms (gjennom sidene i tungen), og kinnpiercing. Så når man setter disse er det viktig å være godt kjent med anatomien.

Noen ganger kan et piercingsmykke bli sittende nærme en litt tykkere forgrening av de tynneste nervetrådene. Da kan man oppleve strålende ubehag, særlig når man beveger på smykket. Dette kan gå over når hudkanalen begynner å dannes, og det blir mer vev mellom smykket og nerven.

Om man skulle oppleve ubehag som kommer av at smykket sitter for nærme en nerve, pleier dette å gå over om man fjerner smykket. Men først bør du oppsøke en piercer og få sett på problemet, så du ikke tar ut et smykke unødig.

Det er mange myter omkring piercing i akupunkturpunkter. Akupunktur er en gammel behandligsmetode med utspring i kinesisk medisin, og vi har i dag mange forskjellige former for akupunktur. Ordet "akupunktur" er latin, og er sammensatt av acus (nål/spiss) og punktur(punktere/stikke), mens det på kinesisk heter Zhen Jiu som betyr nåling og varming. En akupunkturbehandlig trenger ikke nødvendligvis å inkludere nåler, det brukes også kopping, som er en type vakuumbehandling.

Formålet med akupunktur er å gjenopprette balansen i kroppens energi (qi) ved å stimulere dens energibaner (meridianer). Nålene settes på spesifikke steder på kroppen for å åpne blokkeringer i meridianene. De sitter som regel i 20-40 minutter, og kan stimuleres med varme eller elektrisitet for å gi ønsket effekt. Effekten av behandlingen er størst etter noen dager, og så avtar den gradvis.

Ved å pierce i et akupunkturpunkt vil man ikke kunne ødelegge noe. En vil kunne stimulere punktets energetiske funksjon, men det er ikke slik at punktet blir ødelagt, eller vil kunne påvirke meridianene på en negativ måte. I teorien vil alltid piercing av huden skape en instant reaksjon fysisk så vel som energetisk på samme måte som klassisk akupunkturbehandling. Men effekten avtar, og området ved piercingen vil normalisere seg ved at det dannes hud rundt smykket.

Vi har også snakket med folk som er bekymret for at metaller som sitter permanent i kroppen kan påvirke meridianene negativt, men det finnes faktisk en helt spesiell akupunkturteknikk hvor det implanteres små gullkuler i utvalgte punkter for å blant annet lindre leddplager og redusere epileptiske anfall. Man bruker gull fordi det er et edelt metall som er svært korrosjonsbestandig, og er ikke giftig for kroppen. Denne teknikken brukes mest på dyr.

- Christiane,

Pinpoint

Valentine's Day!

Vi feirer kjærligheten, og gir dere 25% rabatt på ALT i nettbutikken vår hele Valentine's Day (tirsdag 14. februar)! Tilbudet gjelder kun 14. februar, så her må man være kjapp!

Bruk rabattkoden LOVE i kassen for å få rabatten


Hjerteøresmykkene på bildet finner dere her

Plast i orale piercinger

Vi er ikke så glad i plastsmykker på Pinpoint. Nå er "plast" riktig nok en veldig vid betegnelse på veldig mange typer polymer, som kan ha en rekke forskjellige egenskaper. Noen typer plast som PTFE og Delrin er svært kompakte, og kan brukes i kroppen over lengre tid. Men mange av plasttypene som brukes i piercingsmykker er porøse, og dette gir grobunn for bakterier på overflaten. Dette gjelder både bioplast og akryl (PMMA).

Noen er av den oppfatning at plastsmykker i orale piercinger er mer skånsomme mot tenner og tannkjøtt enn metallsmykker. Vi sier oss enige i at å bite på metall ikke er bra for tannemaljen. Men piercingsmykker skal ikke bites på i det hele tatt. Et smykke som er godt tilpasset (=kort nok til å passe til lengden på piercingkanalen), gnisser ikke mot tennene, og er ikke så lett å få tak i for å bite på. Det vil også gnisse minimalt mot tannkjøttet, om plasseringen er valgt med omhu. En plastplate er uansett hardere enn tannkjøttet, og gnager like mye som en av metall.

Om man allikevel ønsker å bruke plastsmykke i munnen, må man være klar over at disse må byttes flere ganger i året. Disse smykkene samler mye bakterier som gir en gul/oransje farge.

Et vanlig problem er også at man tygger istykker staven så den til slutt knekker. Så sørg for at smykket er kort nok til å være tilpasset piercingen din!

denne plastlabreten hadde sittet i en leppepiercing i 3 år