Om microdermals

For 4-5 år siden kom en ny piercingteknikk som på mange vis har revolusjonert mulighetene for kroppsutsmykning. Smykkene kalles ofte microdermal, surface anchor, dermal anchor, eller på norsk; anker, hvor de sistnevnte har navn fra hvordan basen på smykket 'forankres' ved å gro fast i huden. På denne måten har man mulighet å smykke seg med en enkel stein (eller steiner i oddetall).

En microdermal regnes som en surfacepiercing, det vil si at i stedet for å gro hud rundt smykket, kan kroppen heller velge å støte fra seg fremmedlegmet. Fordi teknikken åpner for å sette smykkene på litt utradisjonelle plasseringer, er det lettere for å henge seg fast i de. En microdermal som er flere år gammel kan plutselig begynne å støtes ut om den røskes i. Dette gjør at microdermals er skjørere enn 'vanlige' piercinger, selv når de anses som grodd.

Man bør bruke flate ender på microdermals, som disker og halvkuler. Å bruke vanlige kuler vil gjøre det lettere å henge seg fast i de, og dermed lettere for at de vokser ut.

Basen kommer med forskjellige høyder på staven, for å passe til forskjellig tykkelse hud. Det er viktig å velge en høyde som er høy nok til at basen blir sittende riktig uten å presses oppover, men ikke så lang at den stikker ut. Om området blir hovent hovner basen som regel med huden oppover, så det er ikke nødvendig å sette noen ekstra lengde på staven for å gi plass til dette. Det er nemlig vanlig at smykket som settes inn under huden, blir en del av huden når den er grodd. Da vil basen sitte litt grunnere, og staven stikker ofte litt ut etter noen måneder. Dette kan være litt dumt siden basen ikke kan byttes. En mulighet er å få satt microdermalen med en lav stav med en extender disk på. Denne enden forlenger staven, og kan byttes med en vanlig disk når smykket har grodd fast.  Da vil enden sitte pent inntil også når piercingen er grodd. 

Å oppgi grotid på en microdermal kan være litt vanskelig. I en vanlig piercing vandrer epitelceller (cellene som utgjør hudoverflaten) fra kantene, og møtes på midten av piercingen. Når de har møttes, modeleres denne overflaten over mange måneder for å bli til hud. På en microdermal vandrer epitelcellene nedover langs staven, men møter ikke andre epitelceller fra andre siden. Derfor tar det lengre tid å lage en beskyttende overflate rundt basen, og den vil ikke være like solid som en vanlig piercingkanal.

Så når vi oppgir 4-6 måneder som grotid, betyr det ikke at smykket er utenfor fare for å gro ut om du har hatt det mer enn et halvt år. Faktisk bør man innstille seg på å alltid måtte ta hensyn til smykket så lenge man har det. Dette betyr å ikke sminke inntil det, og sette en besyttende teip over om man skal gjøre noe hvor det kan være fare for å henge seg fast eller få støv og møkk ned i 'kanalen'.

Mange er nervøse for å få satt inn microdermals, fordi de tror det er en hel operasjon. Men faktisk går det like kjapt som en vanlig piercing, og er ikke noe vondere. Man lager et lite hull med en piercingnål eller en liten biopsipunch, og smetter inn smykket med en spesialtang. De første 4-5 dagene kan det være best å ha en teip over smykket, så huden får lukket seg godt rundt staven.

Å ta de ut krever ofte at man må få hjelp av en piercer, men er langt ifra så stort inngrep som man kan få inntrykk av på nettet. I noen tilfeller må vi lage én millimeter stor åpning i huden for å få vippet smykke ut, men med mange er ikke dette engang nødvendig. Om huden er grodd fast i hullene i basen løsner vi denne med spissen på en piercing nål. Dette kjenner man vanligvis ikke noe til, annet at vi drar litt i smykket. Arret som etterlates avhenger av plassering, hudtype, og ikke minst hvor lenge man har gått med et smykke som burde vært fjernet. 

Noen savner ankeret sitt som de har måttet ta ut, og vil gjerne få satt det inn igjen. Om man vil ha det på akkurat samme sted, vil det være best å vente til arret er ferdig modellert, dvs minst 6mdr og helst et år. Ellers vil ikke huden som sitter rundt staven være så sterk, og smykket kan vokse ut enda raskere enn første gang.

Den beste måten å rense microdermals på er å skylle med masse varmt vann når man dusjer, og gi de/n varmt saltvannsomslag daglig. Dette kan gjøres ved å dyppe en ren kompress eller bomullspad i oppvarmet saltvann (best å kjøpe isotonløsning på apoteket, og husk at den er holdbar bare i 24t etter at flasken er åpnet), og legge over området. Det bør helst være varmt og dekkende i 10 minutter for å få full effekt, så kompressen bør byttes et par ganger pr omslag. Varmen øker blodgjennomstrømningen så såret får mer næringsstoffer og "byggeceller", og overflødig væske dreneres bedre bort fra området. Porene åpner seg og tømmer avfallsstoffer. Dette kan gi en kortere grotid, dempe irritasjon og gjøre at piercingen væsker mindre. Det kan også få løst opp størknet puss som har samlet seg under platen. Hos noen kan denne oppsamlingen presse platen oppover, og basen blir dermed sittende grunnere i huden.

Christiane -

Pinpoint