For en stund siden ble det etterspurt et innlegg om nerver i forbindelse med piercing. Dette er et veldig teknisk tema, så det har vært litt vanskelig for oss å gripe tak i det. Spesielt på et språk som er enkelt, og ikke kjedelig å lese om.
Nerver er kroppens budbringere, og de leverer mange forskjellige beskjeder. Det finnes to forskjellige type nerveceller; de
sensoriske som sender impulser
til hjernen, disse forteller hjernen om vi føler kulde, berøring, trykk eller smerte noe sted på kroppen. De
motoriske sender beskjeder
fra hjernen og ryggmargen, og får muskler til å bevege seg, styrer fordøyelse, åndedrett, hjerteslag osv.
Kroppen er bygget opp på den måten, at alt det som er viktig ligger godt beskyttet langt innenfor hud, muskler og ofte også ben. Derfor har vi en brystkasse som beskytter de viktigste organen våre, og hodeskallen som passer på hjernen. Akkurat på samme måten ligger de viktige nervene godt pakket inn, så de ikke så lett kan skades. Det er altså ingen synsnerve man kan treffe når man setter en piercing i øyebrynet, den ligger bak øynene inne i skallen. Man kan heller ikke bli steril av å pierce navlen, eller bli lam av å pierce øret.
Nerver har vi praktisk talt over alt på kroppen (utenom negler, hår og tannemaljen). Det er derfor man kjenner at man kommer borti noe, og også derfor man får litt vondt når man tar en piercing. Nervene som fanger opp disse signalene er de veldig tynne endene på de litt større
senoriske grenene som ligger dypere inne i kroppen. Det er ikke farlig å pierce i disse, og ikke til å unngå.
De eneste tradisjonelle piercingplasseringene som ligger i nærheten av litt tykkere nerver, er venoms (gjennom sidene i tungen), og kinnpiercing. Så når man setter disse er det viktig å være godt kjent med anatomien.
Noen ganger kan et piercingsmykke bli sittende nærme en litt tykkere forgrening av de tynneste nervetrådene. Da kan man oppleve strålende ubehag, særlig når man beveger på smykket. Dette kan gå over når hudkanalen begynner å dannes, og det blir mer vev mellom smykket og nerven.
Om man skulle oppleve ubehag som kommer av at smykket sitter for nærme en nerve, pleier dette å gå over om man fjerner smykket. Men først bør du oppsøke en piercer og få sett på problemet, så du ikke tar ut et smykke unødig.
Det er mange myter omkring piercing i akupunkturpunkter. Akupunktur er en gammel behandligsmetode med utspring i kinesisk medisin, og vi har i dag mange forskjellige former for akupunktur. Ordet "akupunktur" er latin, og er sammensatt av
acus (nål/spiss) og
punktur(punktere/stikke), mens det på kinesisk heter
Zhen Jiu som betyr nåling og varming. En akupunkturbehandlig trenger ikke nødvendligvis å inkludere nåler, det brukes også
kopping, som er en type vakuumbehandling.
Formålet med akupunktur er å gjenopprette balansen i kroppens energi (
qi) ved å stimulere dens energibaner (
meridianer). Nålene settes på spesifikke steder på kroppen for å åpne blokkeringer i meridianene. De sitter som regel i 20-40 minutter, og kan stimuleres med varme eller elektrisitet for å gi ønsket effekt. Effekten av behandlingen er størst etter noen dager, og så avtar den gradvis.
Ved å pierce i et akupunkturpunkt vil man ikke kunne ødelegge noe. En vil kunne stimulere punktets energetiske funksjon, men det er ikke slik at punktet blir ødelagt, eller vil kunne påvirke meridianene på en negativ måte. I teorien vil alltid piercing av huden skape en instant reaksjon fysisk så vel som energetisk på samme måte som klassisk akupunkturbehandling. Men effekten avtar, og området ved piercingen vil normalisere seg ved at det dannes hud rundt smykket.
Vi har også snakket med folk som er bekymret for at metaller som sitter permanent i kroppen kan påvirke meridianene negativt, men det finnes faktisk en helt spesiell akupunkturteknikk hvor det implanteres små gullkuler i utvalgte punkter for å blant annet lindre leddplager og redusere epileptiske anfall. Man bruker gull fordi det er et edelt metall som er svært korrosjonsbestandig, og er ikke giftig for kroppen. Denne teknikken brukes mest på dyr.
