Åpent svar til arg anonym (om smykkekvalitet)

For noen dager siden fikk vi inn følgende henvendelse i nettbutikken vår, og siden vedkommende ikke hadde tatt seg bryet med å oppgi noen svaradresse, tenkte jeg at jeg kunne publisere svaret vårt her i bloggen. Uansett gir det oss anledningen til å fortelle litt om valgene vi har tatt angående smykkene vi selger, og hvordan man skiller god og sertifisert kvalitet fra (hans/hennes ord) "skikkelig" kvalitet:

"Syns d er forkastelige priser dere har her. 10x prisøkning på så og si alt dere har iforhold til WILDCAt og div andre SKIKKELIGE firma. LEGG NED"


Jeg kan forstå at det ved første øyekast er vanskelig å se forskjell på piercingsmykker på bilder man ser på nettet, særlig som lekmann. En navelbarbell med stener, produsert for 2,50 kroner av barnehender i Korea, kan gi inntrykk av å være tilnærmet identisk et høykvalitetssmykke med ASTM sertfisering og livstidsgaranti, produsert i USA av voksne som faktisk får betalt og gode arbeidsforhold. Det er når man inspiserer smykket litt nærmere, at man kan distingvere forskjellene som gjør at det ene smykket koster over 50 ganger mer enn det andre. Her følger en liten liste. Det meste står allerede i nettbutikken vår under "Kvalitet" og "Materialer", men viktige ting kan ikke gjentas for ofte:


Materialet: Et smykke som settes innunder huden, vil klassifiseres som et implantat. Fordi dette implantatet/smykket i første del av grotiden vil være i direkte kontakt med blodstrømmen, er det viktig at man er sikker å at det er av et materiale som ikke frigir farlige partikler til kroppen. Når kroppen har dannet en fistula (unaturlig hudkanal) rundt smykket, vil det fortsatt være fare for at skadelige partikler tas opp, men i litt mindre grad enn i et åpent sår. Derfor bør produsenten av smykket kunne fremvise papirer på at metallet er testet og godkjent for implantering i kroppen. 
Denne type sertifisering er standarisert av ASTM (American Society for Testing and Materials) og ISO (International Organization for Standardization). Disse er uavhengige organisasjoner som setter standarder for alt mulig fra industri til matvarer til medisinske implantater (herunder piercingsmykker). Det stilles strenge krav under tilvirkningen av disse metallegeringene, for at partiet skal kunne få papirer på at det er godkjent. Dette gjør selvfølgelig at sertifisert metall er en god del dyrere enn det som er tilsynelatende likt.


Utforming: Det er viktig at et piercingsmykke ikke har skarpe kanter som kan irritere huden. Om man ser på et utvendig gjenget smykke ved siden av et innvendig gjenget smykke (eller gjengeløs), kan man ikke være i tvil om hvilket som gjør minst skade når det dras gjennom piercingen. Å produsere smykker med innvendige gjenger krever litt mer manuelt arbeid enn de med utvendige gjenger, hvor prosessen kan gå maskinelt, hvilket gir høyere lønnskostnader for produsenten, og dermed høyere pris til konsumer.

Polering: Det hjelper svært lite med implanteringsgodkjent metall, om poleringen er dårlig. Det er viktig at smykket har så glatt overflate som mulig, så legeringen (=metallsammensetningen) kan danne et så jevnt oksidlag som mulig. På titansmykker reagerer titanet med oksygenet i lufta, og danner titanoksid, og på stålsmykker er det kromet som reagerer, og danner kromiumoksid. Det er denne reaksjonen som gjør at kroppen tåler disse metallene så godt, fordi oksidlaget fungerer som en barriere mellom metallet og kroppen. Mange tror at titan er så bra for kroppen, når virkeligheten er at titanet i seg selv kan være ganske så skadelig. Det er altså titanoksidet som er den biokompatible (=vevsvennlige) komponenten.
Den jevneste overflaten får man ved håndpolering. Dette er selvfølgelig både tidkrevende og dyrt, så det er spesielt her lav- og mediumkvalitetprodusentene sparer inn ved å maskinpolere smykkene i stedet. For seg selv kan et maskinpolert smykke se relativt blankt ut, men under mikroskop kan man se alle de små ujevnhetene i overflaten. Det kan virke ubetydelig siden man ikke kan se det med det blotte øyet, men når man husker på hvor liten en hudcelle er forstår man bedre hvordan mikroriper vil irritere de cellene som prøver å danne hud.

På besøk hos Industrial Strength i 2008 fikk vi et innblikk i hvordan smykkene blir laget. IS håndpolerer alle smykkene sine, noe som gir et mye bedre resultat enn maskinpolering

En "fixed bead ring" før og etter polering

Steinene: I de piercingsmykkene hvor det sitter steiner vil det også være variasjoner i kvalitet. For det første er det stor forskjell på en enkel foliekrystall, og en ordentlig laboratoriedyrket krystall. Begge typer leveres (ofte) av Swarovski, som er verdens mest anerkjente produsent av syntetiske krystaller. Forskjellen er at en foliekrystall har en metallisk folie på baksiden som gjør at steinen glitrer, omtrent som et speil. Denne folien kan lett bli slitt, særlig i fuktige områder, så steinen blir blass og misfarget. En laboratoriedyrket krystall er en syntetisk etterligning av en naturlig krystall, som for eksempel diamant, rubin og akvamarin. Det er altså en menneskelaget stein med samme molekyloppbygning som en ekte stein. Disse har ikke folie på baksiden, men glitrer allikevel mer enn foliekrystaller. Og de holder seg bedre i klarhet og farge. Laboratoriedyrkede krystaller er dyrere enn foliekrystaller.
Hvordan steinen er festet til smykket vil avgjøre hvor godt den vil sitte. En limt stein vil holde dårlig, så dette er ikke ønskelig. En sariefatning vil si at steinen er lagt ned i en "kopp" hvor kantene er bøyes inn, så steinen sitter fast. En kloinnfatning vil si at metallklør bøyes til rundt kanten av steinen, dette gir steinen lys bakfra også, så den glitrer mer. Ordentlig innfatning av steiner gjøre manuelt, og er både kunnskaps- og tidkrevene. Dette er med på å gjøre prosessen av å lage et piercingsmykke dyrere.

Navlesmykke med sariefattede syntetiske opaler

Kloinnfattede laboratoriedyrkede krystaller

Fra oppstart i 1998 har Pinpoint hatt som mål å kunne tilby våre kunder sikre produkter av topp kvalitet. I takt med utviklingen både i piercingindustrien generelt, og i vårt eget kunnskapsnivå, har vi gjort oppgraderinger i våre retningslinjer. Vi har blitt spesielt påvirket av å delta på internasjonale konferanser og seminarer hvor man kan gå kurs og høre foredrag, og dele erfaringer og kunnskap med kolleger fra hele verden. Etter vår mening er dette den beste måten å holde seg oppdatert i faget på. I 2007 tok vi avgjørelsen å slutte å sette utvendig gjengede smykker i nye piercinger, og i 2008 fikk vi godkjent medlemskap i Association of Professional Piercers, en internasjonal piercingforening som stiller strenge krav til medlemmene sine.  Å delta på deres årlige konferanser, og bli opptatt som medlem, har åpnet øynene våre for å skjelne forskjellene mellom lav og høy kvalitet, og dermed gjort oss mer kresne angående hva slags smykker vi tar inn, og hvilke produsenter vi handler med. Ja, vi fører mange smykker som kan klassifiseres som kostbare i pris. Heldigvis er våre kunder kvalitetsbevisste, og setter pris på at vi strever for å kunne tilby dem det beste.

Vi vil nødig snakke dårlig om firmaet vår anonyme "venn" nevner i e-posten, da vi handler noen varer derfra. Dette er en "mediumkvalitetprodusent" som har deler av produksjonen sin i Tyskland, og deler i Østen. Lønnsnivået i Østen gjør det mulig å produsere svært billige smykker, men pga avstandene er det ofte vanskeligere for administrasjonen å følge ordentlig med på produksjonen. For å holde prisene lave blir smykkene helautomatisk produsert, og altså ikke håndpolert, noe som igjen svekker kvaliteten.

Med valget om å skifte til høykvalitetssmykker, var vi redde for at prisforskjellen skulle bli for stor. Vi ønsker jo å kunne være konkurransedyktige på pris, i forhold til andre piercingstudioer i Norge. Vi har derfor prøvd å holde prisene så gunstige som mulig for kundene, mens vi samtidig kan få bedriften til å gå rundt. Man må huske at prisnivået generelt er høyt her til lands, så man kan ikke forvente seg at piercingsmykker skal koste det samme som i andre land. Om det var sånn at vi var ute etter å tjene mest mulig penger, ville vi heller tatt inn billigsmykker fra Østen som gir mye mer fortjeneste. De smykkene vi fører som produseres i Asia, er for det meste organiske øresmykker fra Indonesia. Her kjøper vi heller ikke fra hvem som helst. Barnearbeid er svært utbredt, så vi handler bare fra firmaer som vi vet er opptatt av etisk handel. Dette gir også prisforskjell fra mye av billigsmykkene man kan kjøpe på gata og nettet.

Dette ble litt langt, jeg hadde så mye å si i saken! For de som orket å lese alt; jeg håper dere har fått litt bedre forståelse i hva som er kvalitet. For de som ikke ser forskjellen (eller ikke bryr seg); det fins nok av alternativer hvor dere kan handle billig ;-)

Christiane -
Pinpoint