tirsdag 28. juni 2011
onsdag 22. juni 2011
Mandalacutting
Her er et par bilder av en mandalacutting jeg gjorde for noen år siden.
Ryggen gror (hos de fleste) ganske tydelige arr, dette er nok fordi det er mye strekk i huden.
søndag 19. juni 2011
Sommerrushet er i gang hos Pinpoint!
Den siste uken har vært travel, med fullbooket liste og piercer Cristiano på ferie i Italia. Vi har fått kjørt oss skikkelig, med andre ord! Og det har vært mye spennende piercinger og smykkesalg, bare se her:
dobbel nape (diagonale) med halvkuler
grodd removal, ca ett år og tre måneder gammel
dobbel hoftesurface
sariefattet skrustein med anheng, i grodd helixpiercing
uvanlig tungesurface
Surfacepiercing på tungen er en plassering jeg alltid har hatt liten tro på. Men etter at vi hadde flere kunder innom med grodde tungesurfacer, ble jeg nysgjerrig på å prøve noen selv. Vi har bare gjort noen få på Pinpoint, men det ser faktisk ut at de fungerer rimelig bra! Den avbildede var ganske langt bak på tungen, og litt tricky å få satt. Men som man kan se har kunden også unormalt stor tunge (og munnhule).
Piercingen er satt med en buet 1,6mm barbell.
Christiane -
Pinpoint
mandag 13. juni 2011
Et bittelite sukk fra oss i piercingbransjen
Piercing og piercingsmykker er to forskjellige ting. En piercing er hullet du har fått laget i kroppen din (pierce=gjennombore), ikke smykket du putter i det. Her i Norge hører vi så alt for ofte piercingsmykker omtalt som piercinger. Hadde du i engelsktalende land kommet inn i et piercingstudio og bedt om å "buy a piercing", ville de funnet fram nålene sine med en gang, ikke vist deg smykkeutvalget sitt. Dette er såklart ikke noe stort og voldsomt problem, vi skjønner jo som regel hva dere mener! Men, vi vil allikevel prøve å "lære dere opp" til å skille piercing og piercingsmykker, da det faktsik er en ganske vesentlig forskjell :-)
- ina,
Pinpoint Piercing
- ina,
Pinpoint Piercing
søndag 5. juni 2011
Snøfnugg, orden, kaos, med mer...
Om du var innom Pinpoint sommeren 2008 eller 2009, er det stor sannsynlighet for at du ble betjent av resepsjonist Marita som hadde sommerjobb hos oss. Marita er en skikkelig arrentusiast, og fikk nylig laget denne snøfnugg peeling'en:
Sånn ser såret ut etter et par dager
På bildet ser man også den grodde CHAOS peelingen hun fikk laget for et par år siden. Marita danner ganske tydelige arr, selv ved veldig overfladiske skader. Huden på innsiden av håndleddet er veldig tynn, så her var det ikke mye å jobbe med. På mange ville arrene blitt nærmest usynlige.
Sånn så den, og ORDER, ut da de var noen dager gamle:
Før snøfnugget fikk hun laget disse complex og silence peelingene. Som vanlig ville hun ha rimelig detaljerte arr, som kan være utfordrende og tidkrevende å lage. Men også veldig gøy!
Den første cuttingen jeg gjorde på Marita, var i samabeid med Håvve fra Pain Solution, etter en tegning av Marte (også fra Pain Solution). Sånn så den ut:
Vi kommer tilbake med flere bilder av de grodde arrene.
Takk til Marita for lån av bilder.
Christiane -
Pinpoint
tirsdag 31. mai 2011
PervoSirkus 11. juni
Nå er det under to uker til årets PervoSirkus, som arrangeres for sjette gang i år. Pinpoint er så klart med og sponser i år igjen, og selger også billetter på studioet. Billettene koster 260,- i forsalg, og 300,- i døra, så her er det litt å spare.
Om du ikke har mulighet til å komme innom oss, kan du også kjøpe billetter på nett hos Manillusion. Der kan du også få ideer til antrekk (festen har dresskode!!).
For de som ikke kjenner til PervoSirkus fra før, så er dette en fetisjfest med sirkustema, med vekt på fengende underholdning i kabaret/sirkusstil, og med en tivoliaktig markedsplass hvor man kan spille forskjellige spill og vinne premier fra bl a FunFactory, DuoShop, ErotikkNett, Helt Sort, og selvfølgelig Pinpoint!
Obs! 20 års aldersgrense
fredag 27. mai 2011
onsdag 25. mai 2011
Daithpiercing
Denne uvanlige ørepiercingen (kan uttales både da'th med lang a, eller dai'eth), så jeg første gang i et BodyPlay blad på midten av nittitallet. Kort tid etter fikk jeg en selv i venstre øre, som jeg hadde i mange år.
Daithpiercing med svart nioubiumsring med stålkule
Piercingen ble angivelig først gjort av Erik Dakota, og fikk navnet fra det hebraiske ordet for "kunnskap" (da'at).
Piercingen sitter i den delen av ørebrusken som kalles "crus of helix" (her har jeg ikke klart å grave opp en norskere utgave), hvor helix (ørekanten) svinger inn over tragus (flippen foran øregangen) og inn i den indre conchen (selve øreskjellet). Den skal sitte sånn at den nedre/indre enden av piercingen kommer ut helt inne ved åpningen til øregangen.
Det er ikke alle ører som egner seg til denne piercingen, hos endel er denne kanten for lite definert så smykket kan komme til å vokse ut.
Man kan bruke både ring og barbell i denne plasseringen. Fordi smykket sitter parallelt med hodet og er skjermet fra press, pleier denne bruskpiercingen å gro ganske problemfritt. Det er allikevel viktig, om man vil gro med en ring, at diameteren ikke er for liten så ringen klemmer på såret. Hos oss er det vanligst å sette en bøyd barbell, men den kan fint gro med en rett også. Grotid 3-5 måneder.
Christiane -
Pinpoint
søndag 22. mai 2011
Åpent svar til arg anonym (om smykkekvalitet)
For noen dager siden fikk vi inn følgende henvendelse i nettbutikken vår, og siden vedkommende ikke hadde tatt seg bryet med å oppgi noen svaradresse, tenkte jeg at jeg kunne publisere svaret vårt her i bloggen. Uansett gir det oss anledningen til å fortelle litt om valgene vi har tatt angående smykkene vi selger, og hvordan man skiller god og sertifisert kvalitet fra (hans/hennes ord) "skikkelig" kvalitet:
"Syns d er forkastelige priser dere har her. 10x prisøkning på så og si alt dere har iforhold til WILDCAt og div andre SKIKKELIGE firma. LEGG NED"
Jeg kan forstå at det ved første øyekast er vanskelig å se forskjell på piercingsmykker på bilder man ser på nettet, særlig som lekmann. En navelbarbell med stener, produsert for 2,50 kroner av barnehender i Korea, kan gi inntrykk av å være tilnærmet identisk et høykvalitetssmykke med ASTM sertfisering og livstidsgaranti, produsert i USA av voksne som faktisk får betalt og gode arbeidsforhold. Det er når man inspiserer smykket litt nærmere, at man kan distingvere forskjellene som gjør at det ene smykket koster over 50 ganger mer enn det andre. Her følger en liten liste. Det meste står allerede i nettbutikken vår under "Kvalitet" og "Materialer", men viktige ting kan ikke gjentas for ofte:
Materialet: Et smykke som settes innunder huden, vil klassifiseres som et implantat. Fordi dette implantatet/smykket i første del av grotiden vil være i direkte kontakt med blodstrømmen, er det viktig at man er sikker å at det er av et materiale som ikke frigir farlige partikler til kroppen. Når kroppen har dannet en fistula (unaturlig hudkanal) rundt smykket, vil det fortsatt være fare for at skadelige partikler tas opp, men i litt mindre grad enn i et åpent sår. Derfor bør produsenten av smykket kunne fremvise papirer på at metallet er testet og godkjent for implantering i kroppen.
Denne type sertifisering er standarisert av ASTM (American Society for Testing and Materials) og ISO (International Organization for Standardization). Disse er uavhengige organisasjoner som setter standarder for alt mulig fra industri til matvarer til medisinske implantater (herunder piercingsmykker). Det stilles strenge krav under tilvirkningen av disse metallegeringene, for at partiet skal kunne få papirer på at det er godkjent. Dette gjør selvfølgelig at sertifisert metall er en god del dyrere enn det som er tilsynelatende likt.
Utforming: Det er viktig at et piercingsmykke ikke har skarpe kanter som kan irritere huden. Om man ser på et utvendig gjenget smykke ved siden av et innvendig gjenget smykke (eller gjengeløs), kan man ikke være i tvil om hvilket som gjør minst skade når det dras gjennom piercingen. Å produsere smykker med innvendige gjenger krever litt mer manuelt arbeid enn de med utvendige gjenger, hvor prosessen kan gå maskinelt, hvilket gir høyere lønnskostnader for produsenten, og dermed høyere pris til konsumer.
Polering: Det hjelper svært lite med implanteringsgodkjent metall, om poleringen er dårlig. Det er viktig at smykket har så glatt overflate som mulig, så legeringen (=metallsammensetningen) kan danne et så jevnt oksidlag som mulig. På titansmykker reagerer titanet med oksygenet i lufta, og danner titanoksid, og på stålsmykker er det kromet som reagerer, og danner kromiumoksid. Det er denne reaksjonen som gjør at kroppen tåler disse metallene så godt, fordi oksidlaget fungerer som en barriere mellom metallet og kroppen. Mange tror at titan er så bra for kroppen, når virkeligheten er at titanet i seg selv kan være ganske så skadelig. Det er altså titanoksidet som er den biokompatible (=vevsvennlige) komponenten.
Den jevneste overflaten får man ved håndpolering. Dette er selvfølgelig både tidkrevende og dyrt, så det er spesielt her lav- og mediumkvalitetprodusentene sparer inn ved å maskinpolere smykkene i stedet. For seg selv kan et maskinpolert smykke se relativt blankt ut, men under mikroskop kan man se alle de små ujevnhetene i overflaten. Det kan virke ubetydelig siden man ikke kan se det med det blotte øyet, men når man husker på hvor liten en hudcelle er forstår man bedre hvordan mikroriper vil irritere de cellene som prøver å danne hud.
Steinene: I de piercingsmykkene hvor det sitter steiner vil det også være variasjoner i kvalitet. For det første er det stor forskjell på en enkel foliekrystall, og en ordentlig laboratoriedyrket krystall. Begge typer leveres (ofte) av Swarovski, som er verdens mest anerkjente produsent av syntetiske krystaller. Forskjellen er at en foliekrystall har en metallisk folie på baksiden som gjør at steinen glitrer, omtrent som et speil. Denne folien kan lett bli slitt, særlig i fuktige områder, så steinen blir blass og misfarget. En laboratoriedyrket krystall er en syntetisk etterligning av en naturlig krystall, som for eksempel diamant, rubin og akvamarin. Det er altså en menneskelaget stein med samme molekyloppbygning som en ekte stein. Disse har ikke folie på baksiden, men glitrer allikevel mer enn foliekrystaller. Og de holder seg bedre i klarhet og farge. Laboratoriedyrkede krystaller er dyrere enn foliekrystaller.
Hvordan steinen er festet til smykket vil avgjøre hvor godt den vil sitte. En limt stein vil holde dårlig, så dette er ikke ønskelig. En sariefatning vil si at steinen er lagt ned i en "kopp" hvor kantene er bøyes inn, så steinen sitter fast. En kloinnfatning vil si at metallklør bøyes til rundt kanten av steinen, dette gir steinen lys bakfra også, så den glitrer mer. Ordentlig innfatning av steiner gjøre manuelt, og er både kunnskaps- og tidkrevene. Dette er med på å gjøre prosessen av å lage et piercingsmykke dyrere.
Fra oppstart i 1998 har Pinpoint hatt som mål å kunne tilby våre kunder sikre produkter av topp kvalitet. I takt med utviklingen både i piercingindustrien generelt, og i vårt eget kunnskapsnivå, har vi gjort oppgraderinger i våre retningslinjer. Vi har blitt spesielt påvirket av å delta på internasjonale konferanser og seminarer hvor man kan gå kurs og høre foredrag, og dele erfaringer og kunnskap med kolleger fra hele verden. Etter vår mening er dette den beste måten å holde seg oppdatert i faget på. I 2007 tok vi avgjørelsen å slutte å sette utvendig gjengede smykker i nye piercinger, og i 2008 fikk vi godkjent medlemskap i Association of Professional Piercers, en internasjonal piercingforening som stiller strenge krav til medlemmene sine. Å delta på deres årlige konferanser, og bli opptatt som medlem, har åpnet øynene våre for å skjelne forskjellene mellom lav og høy kvalitet, og dermed gjort oss mer kresne angående hva slags smykker vi tar inn, og hvilke produsenter vi handler med. Ja, vi fører mange smykker som kan klassifiseres som kostbare i pris. Heldigvis er våre kunder kvalitetsbevisste, og setter pris på at vi strever for å kunne tilby dem det beste.
Vi vil nødig snakke dårlig om firmaet vår anonyme "venn" nevner i e-posten, da vi handler noen varer derfra. Dette er en "mediumkvalitetprodusent" som har deler av produksjonen sin i Tyskland, og deler i Østen. Lønnsnivået i Østen gjør det mulig å produsere svært billige smykker, men pga avstandene er det ofte vanskeligere for administrasjonen å følge ordentlig med på produksjonen. For å holde prisene lave blir smykkene helautomatisk produsert, og altså ikke håndpolert, noe som igjen svekker kvaliteten.
Med valget om å skifte til høykvalitetssmykker, var vi redde for at prisforskjellen skulle bli for stor. Vi ønsker jo å kunne være konkurransedyktige på pris, i forhold til andre piercingstudioer i Norge. Vi har derfor prøvd å holde prisene så gunstige som mulig for kundene, mens vi samtidig kan få bedriften til å gå rundt. Man må huske at prisnivået generelt er høyt her til lands, så man kan ikke forvente seg at piercingsmykker skal koste det samme som i andre land. Om det var sånn at vi var ute etter å tjene mest mulig penger, ville vi heller tatt inn billigsmykker fra Østen som gir mye mer fortjeneste. De smykkene vi fører som produseres i Asia, er for det meste organiske øresmykker fra Indonesia. Her kjøper vi heller ikke fra hvem som helst. Barnearbeid er svært utbredt, så vi handler bare fra firmaer som vi vet er opptatt av etisk handel. Dette gir også prisforskjell fra mye av billigsmykkene man kan kjøpe på gata og nettet.
Dette ble litt langt, jeg hadde så mye å si i saken! For de som orket å lese alt; jeg håper dere har fått litt bedre forståelse i hva som er kvalitet. For de som ikke ser forskjellen (eller ikke bryr seg); det fins nok av alternativer hvor dere kan handle billig ;-)
Christiane -
Pinpoint
"Syns d er forkastelige priser dere har her. 10x prisøkning på så og si alt dere har iforhold til WILDCAt og div andre SKIKKELIGE firma. LEGG NED"
Jeg kan forstå at det ved første øyekast er vanskelig å se forskjell på piercingsmykker på bilder man ser på nettet, særlig som lekmann. En navelbarbell med stener, produsert for 2,50 kroner av barnehender i Korea, kan gi inntrykk av å være tilnærmet identisk et høykvalitetssmykke med ASTM sertfisering og livstidsgaranti, produsert i USA av voksne som faktisk får betalt og gode arbeidsforhold. Det er når man inspiserer smykket litt nærmere, at man kan distingvere forskjellene som gjør at det ene smykket koster over 50 ganger mer enn det andre. Her følger en liten liste. Det meste står allerede i nettbutikken vår under "Kvalitet" og "Materialer", men viktige ting kan ikke gjentas for ofte:
Materialet: Et smykke som settes innunder huden, vil klassifiseres som et implantat. Fordi dette implantatet/smykket i første del av grotiden vil være i direkte kontakt med blodstrømmen, er det viktig at man er sikker å at det er av et materiale som ikke frigir farlige partikler til kroppen. Når kroppen har dannet en fistula (unaturlig hudkanal) rundt smykket, vil det fortsatt være fare for at skadelige partikler tas opp, men i litt mindre grad enn i et åpent sår. Derfor bør produsenten av smykket kunne fremvise papirer på at metallet er testet og godkjent for implantering i kroppen.
Denne type sertifisering er standarisert av ASTM (American Society for Testing and Materials) og ISO (International Organization for Standardization). Disse er uavhengige organisasjoner som setter standarder for alt mulig fra industri til matvarer til medisinske implantater (herunder piercingsmykker). Det stilles strenge krav under tilvirkningen av disse metallegeringene, for at partiet skal kunne få papirer på at det er godkjent. Dette gjør selvfølgelig at sertifisert metall er en god del dyrere enn det som er tilsynelatende likt.
Utforming: Det er viktig at et piercingsmykke ikke har skarpe kanter som kan irritere huden. Om man ser på et utvendig gjenget smykke ved siden av et innvendig gjenget smykke (eller gjengeløs), kan man ikke være i tvil om hvilket som gjør minst skade når det dras gjennom piercingen. Å produsere smykker med innvendige gjenger krever litt mer manuelt arbeid enn de med utvendige gjenger, hvor prosessen kan gå maskinelt, hvilket gir høyere lønnskostnader for produsenten, og dermed høyere pris til konsumer.
Polering: Det hjelper svært lite med implanteringsgodkjent metall, om poleringen er dårlig. Det er viktig at smykket har så glatt overflate som mulig, så legeringen (=metallsammensetningen) kan danne et så jevnt oksidlag som mulig. På titansmykker reagerer titanet med oksygenet i lufta, og danner titanoksid, og på stålsmykker er det kromet som reagerer, og danner kromiumoksid. Det er denne reaksjonen som gjør at kroppen tåler disse metallene så godt, fordi oksidlaget fungerer som en barriere mellom metallet og kroppen. Mange tror at titan er så bra for kroppen, når virkeligheten er at titanet i seg selv kan være ganske så skadelig. Det er altså titanoksidet som er den biokompatible (=vevsvennlige) komponenten.
Den jevneste overflaten får man ved håndpolering. Dette er selvfølgelig både tidkrevende og dyrt, så det er spesielt her lav- og mediumkvalitetprodusentene sparer inn ved å maskinpolere smykkene i stedet. For seg selv kan et maskinpolert smykke se relativt blankt ut, men under mikroskop kan man se alle de små ujevnhetene i overflaten. Det kan virke ubetydelig siden man ikke kan se det med det blotte øyet, men når man husker på hvor liten en hudcelle er forstår man bedre hvordan mikroriper vil irritere de cellene som prøver å danne hud.
På besøk hos Industrial Strength i 2008 fikk vi et innblikk i hvordan smykkene blir laget. IS håndpolerer alle smykkene sine, noe som gir et mye bedre resultat enn maskinpolering
En "fixed bead ring" før og etter polering
Steinene: I de piercingsmykkene hvor det sitter steiner vil det også være variasjoner i kvalitet. For det første er det stor forskjell på en enkel foliekrystall, og en ordentlig laboratoriedyrket krystall. Begge typer leveres (ofte) av Swarovski, som er verdens mest anerkjente produsent av syntetiske krystaller. Forskjellen er at en foliekrystall har en metallisk folie på baksiden som gjør at steinen glitrer, omtrent som et speil. Denne folien kan lett bli slitt, særlig i fuktige områder, så steinen blir blass og misfarget. En laboratoriedyrket krystall er en syntetisk etterligning av en naturlig krystall, som for eksempel diamant, rubin og akvamarin. Det er altså en menneskelaget stein med samme molekyloppbygning som en ekte stein. Disse har ikke folie på baksiden, men glitrer allikevel mer enn foliekrystaller. Og de holder seg bedre i klarhet og farge. Laboratoriedyrkede krystaller er dyrere enn foliekrystaller.
Hvordan steinen er festet til smykket vil avgjøre hvor godt den vil sitte. En limt stein vil holde dårlig, så dette er ikke ønskelig. En sariefatning vil si at steinen er lagt ned i en "kopp" hvor kantene er bøyes inn, så steinen sitter fast. En kloinnfatning vil si at metallklør bøyes til rundt kanten av steinen, dette gir steinen lys bakfra også, så den glitrer mer. Ordentlig innfatning av steiner gjøre manuelt, og er både kunnskaps- og tidkrevene. Dette er med på å gjøre prosessen av å lage et piercingsmykke dyrere.
Navlesmykke med sariefattede syntetiske opaler
Kloinnfattede laboratoriedyrkede krystaller
Fra oppstart i 1998 har Pinpoint hatt som mål å kunne tilby våre kunder sikre produkter av topp kvalitet. I takt med utviklingen både i piercingindustrien generelt, og i vårt eget kunnskapsnivå, har vi gjort oppgraderinger i våre retningslinjer. Vi har blitt spesielt påvirket av å delta på internasjonale konferanser og seminarer hvor man kan gå kurs og høre foredrag, og dele erfaringer og kunnskap med kolleger fra hele verden. Etter vår mening er dette den beste måten å holde seg oppdatert i faget på. I 2007 tok vi avgjørelsen å slutte å sette utvendig gjengede smykker i nye piercinger, og i 2008 fikk vi godkjent medlemskap i Association of Professional Piercers, en internasjonal piercingforening som stiller strenge krav til medlemmene sine. Å delta på deres årlige konferanser, og bli opptatt som medlem, har åpnet øynene våre for å skjelne forskjellene mellom lav og høy kvalitet, og dermed gjort oss mer kresne angående hva slags smykker vi tar inn, og hvilke produsenter vi handler med. Ja, vi fører mange smykker som kan klassifiseres som kostbare i pris. Heldigvis er våre kunder kvalitetsbevisste, og setter pris på at vi strever for å kunne tilby dem det beste.
Vi vil nødig snakke dårlig om firmaet vår anonyme "venn" nevner i e-posten, da vi handler noen varer derfra. Dette er en "mediumkvalitetprodusent" som har deler av produksjonen sin i Tyskland, og deler i Østen. Lønnsnivået i Østen gjør det mulig å produsere svært billige smykker, men pga avstandene er det ofte vanskeligere for administrasjonen å følge ordentlig med på produksjonen. For å holde prisene lave blir smykkene helautomatisk produsert, og altså ikke håndpolert, noe som igjen svekker kvaliteten.
Med valget om å skifte til høykvalitetssmykker, var vi redde for at prisforskjellen skulle bli for stor. Vi ønsker jo å kunne være konkurransedyktige på pris, i forhold til andre piercingstudioer i Norge. Vi har derfor prøvd å holde prisene så gunstige som mulig for kundene, mens vi samtidig kan få bedriften til å gå rundt. Man må huske at prisnivået generelt er høyt her til lands, så man kan ikke forvente seg at piercingsmykker skal koste det samme som i andre land. Om det var sånn at vi var ute etter å tjene mest mulig penger, ville vi heller tatt inn billigsmykker fra Østen som gir mye mer fortjeneste. De smykkene vi fører som produseres i Asia, er for det meste organiske øresmykker fra Indonesia. Her kjøper vi heller ikke fra hvem som helst. Barnearbeid er svært utbredt, så vi handler bare fra firmaer som vi vet er opptatt av etisk handel. Dette gir også prisforskjell fra mye av billigsmykkene man kan kjøpe på gata og nettet.
Dette ble litt langt, jeg hadde så mye å si i saken! For de som orket å lese alt; jeg håper dere har fått litt bedre forståelse i hva som er kvalitet. For de som ikke ser forskjellen (eller ikke bryr seg); det fins nok av alternativer hvor dere kan handle billig ;-)
Christiane -
Pinpoint
tirsdag 17. mai 2011
På besøk hos Gorilla Glass
I påsken hadde jeg den store fornøyelse å dra til Oaxaca i Mexico for å besøke fabrikken til Gorilla Glass. Gorilla Glass drives av amerikanske Jason Pfohl (som selv bor i Oaxaca), og er en av verdens ledende produsenter av piercingsmykker (og annet) i glass. Jason er opptatt av at hans ansatte lønnes rettmessig og at arbeidstiden er rimelig, han sørger for at de er forsikret og ikke utsetter seg for unødig arbeidsmessig risiko, og driver firmaet med miljøvennlig bevissthet. En etisk produsent etter Pinpoints smak, med andre ord :).
Jason (t. v.) og Håvve ved en liten del av Gorillas smykkelager
Som piercer er det selvfølgelig veldig spennende å få muligheten til å se hvordan smykkene vi bruker, blir til, og det var veldig stas med en inngående guidet tur fra Jason.
Glassmykkene er 100% håndlagede, og jeg ble overrasket over å se hvor tidkrevende prosessen fra råmateriale til ferdig produkt er. På samme tid fikk de drevene håndverkerene det til å se imponerende enkelt ut, og jeg ble spesielt fascinert av arbeideren på bildet nedenfor som med stor letthet lagde en perfekt Super Spiral.
Varmebehandling brukes for å lage standard plugger, tunneler og spiraler
Sliping og kaldpolering brukes på de mer spesielle formene, som dråpeplugger,
"power plugs" og vekter
En av nyhetene fra Gorilla Glass; "power hoops" (store ringer som brukes som vekter)
Gorilla Glass vokser seg stadig større, og Jason holder på å få bygget et nytt fabrikkbygg som vi også fikk omvisning i. Fordi han får det bygget fra bunnen, har han mulighet til å legge inn forskjellige miljøvennlige og ressursbesparende elementer som to kjempesisterner som samler opp regnvann, og et avløpssystem hvor brukt vann fra vasker og vaskemaskin vanner frukttrærne som er plantet rundt på eiendommen. Frukten er selvfølgelig beregnet på de ansattes lunsj- og snackpauser.
Gorilla Glass' nye miljøvennlige fabrikk som beregnes å stå ferdig i november i år
Øresmykker i glass er ikke noe nytt fenomen i Mexico. Urbefolkingene zapotec, mixtec og aztec var alle ekstremt opptatt av å pynte seg; de piercet seg og strakk ører, nese og lepper, bandt hodene på spedbarn for å endre hodeformen, og filte og dekorerte tennene med gull og edelstener.
Øresmykker og knivblader til blodlatingsritualer av obsidian (vulkansk glass)
Zapotec skalle med tydelig modifiserte tenner
Christiane -
Pinpoint
mandag 9. mai 2011
Om microdermals
For 4-5 år siden kom en ny piercingteknikk som på mange vis har revolusjonert mulighetene for kroppsutsmykning. Smykkene kalles ofte microdermal, surface anchor, dermal anchor, eller på norsk; anker, hvor de sistnevnte har navn fra hvordan basen på smykket 'forankres' ved å gro fast i huden. På denne måten har man mulighet å smykke seg med en enkel stein (eller steiner i oddetall).
En microdermal regnes som en surfacepiercing, det vil si at i stedet for å gro hud rundt smykket, kan kroppen heller velge å støte fra seg fremmedlegmet. Fordi teknikken åpner for å sette smykkene på litt utradisjonelle plasseringer, er det lettere for å henge seg fast i de. En microdermal som er flere år gammel kan plutselig begynne å støtes ut om den røskes i. Dette gjør at microdermals er skjørere enn 'vanlige' piercinger, selv når de anses som grodd.
Man bør bruke flate ender på microdermals, som disker og halvkuler. Å bruke vanlige kuler vil gjøre det lettere å henge seg fast i de, og dermed lettere for at de vokser ut.
Basen kommer med forskjellige høyder på staven, for å passe til forskjellig tykkelse hud. Det er viktig å velge en høyde som er høy nok til at basen blir sittende riktig uten å presses oppover, men ikke så lang at den stikker ut. Om området blir hovent hovner basen som regel med huden oppover, så det er ikke nødvendig å sette noen ekstra lengde på staven for å gi plass til dette. Det er nemlig vanlig at smykket som settes inn under huden, blir en del av huden når den er grodd. Da vil basen sitte litt grunnere, og staven stikker ofte litt ut etter noen måneder. Dette kan være litt dumt siden basen ikke kan byttes. En mulighet er å få satt microdermalen med en lav stav med en extender disk på. Denne enden forlenger staven, og kan byttes med en vanlig disk når smykket har grodd fast. Da vil enden sitte pent inntil også når piercingen er grodd.
Å oppgi grotid på en microdermal kan være litt vanskelig. I en vanlig piercing vandrer epitelceller (cellene som utgjør hudoverflaten) fra kantene, og møtes på midten av piercingen. Når de har møttes, modeleres denne overflaten over mange måneder for å bli til hud. På en microdermal vandrer epitelcellene nedover langs staven, men møter ikke andre epitelceller fra andre siden. Derfor tar det lengre tid å lage en beskyttende overflate rundt basen, og den vil ikke være like solid som en vanlig piercingkanal.
Så når vi oppgir 4-6 måneder som grotid, betyr det ikke at smykket er utenfor fare for å gro ut om du har hatt det mer enn et halvt år. Faktisk bør man innstille seg på å alltid måtte ta hensyn til smykket så lenge man har det. Dette betyr å ikke sminke inntil det, og sette en besyttende teip over om man skal gjøre noe hvor det kan være fare for å henge seg fast eller få støv og møkk ned i 'kanalen'.
Mange er nervøse for å få satt inn microdermals, fordi de tror det er en hel operasjon. Men faktisk går det like kjapt som en vanlig piercing, og er ikke noe vondere. Man lager et lite hull med en piercingnål eller en liten biopsipunch, og smetter inn smykket med en spesialtang. De første 4-5 dagene kan det være best å ha en teip over smykket, så huden får lukket seg godt rundt staven.
Å ta de ut krever ofte at man må få hjelp av en piercer, men er langt ifra så stort inngrep som man kan få inntrykk av på nettet. I noen tilfeller må vi lage én millimeter stor åpning i huden for å få vippet smykke ut, men med mange er ikke dette engang nødvendig. Om huden er grodd fast i hullene i basen løsner vi denne med spissen på en piercing nål. Dette kjenner man vanligvis ikke noe til, annet at vi drar litt i smykket. Arret som etterlates avhenger av plassering, hudtype, og ikke minst hvor lenge man har gått med et smykke som burde vært fjernet.
Noen savner ankeret sitt som de har måttet ta ut, og vil gjerne få satt det inn igjen. Om man vil ha det på akkurat samme sted, vil det være best å vente til arret er ferdig modellert, dvs minst 6mdr og helst et år. Ellers vil ikke huden som sitter rundt staven være så sterk, og smykket kan vokse ut enda raskere enn første gang.
Den beste måten å rense microdermals på er å skylle med masse varmt vann når man dusjer, og gi de/n varmt saltvannsomslag daglig. Dette kan gjøres ved å dyppe en ren kompress eller bomullspad i oppvarmet saltvann (best å kjøpe isotonløsning på apoteket, og husk at den er holdbar bare i 24t etter at flasken er åpnet), og legge over området. Det bør helst være varmt og dekkende i 10 minutter for å få full effekt, så kompressen bør byttes et par ganger pr omslag. Varmen øker blodgjennomstrømningen så såret får mer næringsstoffer og "byggeceller", og overflødig væske dreneres bedre bort fra området. Porene åpner seg og tømmer avfallsstoffer. Dette kan gi en kortere grotid, dempe irritasjon og gjøre at piercingen væsker mindre. Det kan også få løst opp størknet puss som har samlet seg under platen. Hos noen kan denne oppsamlingen presse platen oppover, og basen blir dermed sittende grunnere i huden.
Christiane -
Pinpoint
søndag 8. mai 2011
lørdag 7. mai 2011
Ny mandagsåpningstid!
Til nå har vi pleid å ha åpent fra 14:00 - 18:00 på mandager.
Fra førstkommende mandag av vil vi ha ny mandagsåpningstid,
og er heretter åpent fra 13:00 - 17:00.
Resten av ukedagene er som før
(12:00-18:00 tirsdag til fredag, 12:00-17:00 lørdag)
Fra førstkommende mandag av vil vi ha ny mandagsåpningstid,
og er heretter åpent fra 13:00 - 17:00.
Resten av ukedagene er som før
(12:00-18:00 tirsdag til fredag, 12:00-17:00 lørdag)
søndag 1. mai 2011
Spiked balls
Som mange er klar over er det litt begrenset med hva man kan velge seg av smykke når man pierces. Det er viktig at smykket er lett å holde rent mens det gror, og at man ikke lett kan henge seg fast i det. Mange ønsker å få satt i cones og spikes, men vi syns den flate basen på spissen gjør at det samler seg puss der, og man henger seg lett fast i disse smykkene. Som et alternativ setter vi spiked balls i stedet. Disse kulene er runde under, så de er lette å rense rundt, og spissen er veldig avrundet så man ikke henger seg fast så lett. Også ser de veldig bra ut!
Christiane -
Pinpoint
torsdag 28. april 2011
lørdag 23. april 2011
Ører litt utenom det vanlige...
Da jeg lette igjennom gamle bilder etter bloggmateriale, fant jeg disse bildene av noen litt spesielle ører.
Denne kunden kom til oss for noen år siden for å få seg en ørekantpiercing (kalles også ofte for helixpiercing). Det interessante var at hun var født uten brusk i den delen av øret som kalles anti-helix, og hadde fått bygget opp øret som 10-12 åring. Når man bøyer på øret kan man faktisk se kantene på implantatene (materiale ukjent). Helixpiercingen ble selvfølgelig satt i hennes medfødte brusk.
Og før jeg rakk å skrive dette innlegget, kom hun faktisk innom for en ny ørepiercing. Hun hadde ikke den forrige piercingen mer, fordi hun hadde mistet smykket. Men den hadde angivelig grodd uten komplikasjoner, som forventet.
Denne gangen fikk hun seg en industrialpiercing med en "industrial orbit" med hvit sten. Mange ører er for buet til å sette et rett smykke, så staven er litt bøyd på hver side av stenen (dette syns best når man ser den oven- eller nedenifra). Overfor stenen kan man se kanten på den falske brusken.
Industrial orbits kommer med mange forskjellige stentyper og -farger, og med mulighet for å skru inn 2, 3 og 4 barbeller.
Christiane -
Pinpoint
torsdag 21. april 2011
Spesiell piercing med originalt smykke
Denne horisontale øyebrynspiercingen fikk denne kunden gjort hos oss for endel år siden, og nylig var hun innom for å få seg et nytt smykke. Den ble i sin tid satt med et surfacesmykke (barbell med 90 graders bøy på hver side) i PTFE (også kjent som teflon, en type plast som også brukes i noen type kirurgiske implantater). Nå som den er helt grodd kan hun bruke en vanlig buet barbell i, og denne gangen valgte hun seg en med mørkeblå syntetiske opaler:
onsdag 20. april 2011
Påske
Vi tar oss en velfortjent påskeferie, og holder stengt fra og med torsdag 21. april, til og med mandag 25. april. Vi åpner som vanlig igjen tirsdag 26. april. God påske!
mandag 18. april 2011
Om tungepiercing
Å pierce tunga er veldig vanlig, og de aller fleste er egnede til denne type piercing. Unntaket er om man har tungebåndefestet helt framme på tungespissen, men dette er rimelig sjeldent. Med en en grotid på mellom 6 og 8 uker er tungepiercingen rask å gro, og mange beskriver den som "svært lite vond" å pierce.
Med så stramt tungebånd er det ikke plass til noen piercing,
ihvertfall ikke langs midten av tungen.
Når man piercer tunga, gjøres dette som regel langs midten av tungen, foran tungebåndfestet. Da sitter piercingen hovedsaklig gjennom bindevevet mellom muskelgruppene på høyre og venstre side, og minimalt med muskelvev. For at smykket skal sitte komfortabelt og gi minst mulig gnissing mot tannkjøttet, bør piercingen settes omtrent 90 grader gjennom tunga når den er utstrukket. Når man trekker tunga inn, vil smykket legge seg bakover. Om man har en skrå vinkel vil smykket legge seg alt for skrått i hvileposisjon, som kan være ukomfortabelt og gi arrdannelser. Det er altså avstanden fra tungespissen til tungebåndfestet som avgjør hvor langt inn man kan få satt piercingen, og man bør ikke "jukse" den lengre inn med å endre vinkelen.
Korrekt plassering til venstre. Med den skrå plasseringen vist til høyre vil smykket legge press på såret, og potensielt gnage på tannkjøttet på baksiden av fortennene i underkjeven
Korrekt plassering til venstre. Med den skrå plasseringen vist til høyre vil smykket legge press på såret, og potensielt gnage på tannkjøttet på baksiden av fortennene i underkjeven
Om man ønsker å pierce tungespissen er dette ikke noe problem, men man må regne med at smykket vil kunne klirre mot fortennene når man snakker. Man bør også bruke en barbell som er kort, og har liten kule på undersiden, for å minimere slitasje på tannkjøttet på innsiden av fortennene. Slitasje på tannemaljen får man hovedsaklig av å bite på smykket, så om man bruker en kort barbell og unngår å leke med den, skal man ikke være redd for emaljeslitasje.
Man kan også pierce gjennom sidene i tunga. Da blir piercingen sittende gjennom mye mer muskelvev, og tar dermed lengre tid å gro (minst 3-4 mdr). Denne plasseringen kalles ofte for "venompiercinger". Fordi et tynt smykke kan gi mer irritasjon når det sitter i flere lag med muskler, bruker vi 2mm barbeller når vi setter venoms.
Man må regne med at en nypiercet tunge vil hovne litt opp, og derfor setter vi alltid en ganske lang barbell, slik at det er plass til en hevelse. Denne hevelsen kan både forebygges og behandles ved å kjøle ned tunga ved å drikke kaldt vann, legge på is, og å ta betennelsesdempende reseptfrie midler, for eksempel ibuprofen. Å være hoven i tre til sju dagers tid er allikevel helt normalt, og noen vil oppleve problemer eller ubehag med å prate og å spise normalt.
En groende piercing i munnen bør behandles forsiktig. Det er veldig viktig å unngå oral kontakt, også indirekte, da det er viktig å holde såret fritt for fremmede og potensielle farlige bakterier som kan gi infeksjoner. Som med andre piercinger bør man også unngå sterke rensemidler og munnskyllevann som inneholder klorhexedin eller alkohol. Disse er alt for sterke til å bruke på en groende piercing, og kan forlenge grotiden.
De første ukene etter en tungepiercing skal også alkohol unngås, da det kan gi hevelse. Alkohol demper blodets evne til å koagulere, og det hjelper ikke å drikke med sugerør eller andre kreative ideer. Det er ikke alkohol i såret som er skadelig, men promille i blodet.
Snus er veldig irriterende for såret, og bør helst unngås helt. Om du røyker du bør du skylle munnen med saltvann etter hver røyk. Skal du spise mat du ikke har preparert selv, bør du være sikker på at hygienen på spisestedet har vært god. Sterk mat bør man også være forsiktig med, men ellers kan man spise det man har lyst på (veldig varm mat bør unngås mens tunga er hoven).
Biting av negler/penner/osv bør også unngås, og man bør absolutt også unngå å leke med/bite på smykket. Det kan irritere piercingen, og på sikt ødelegger det emaljen på tennene.
Tungepiercing med syntetisk blå opal cabochon (glattslipt stein)
Å ha et smykke som passer piercingen er også viktig. Som nevnt ovenfor setter vi en barbell med litt ekstra lengde når vi piercer, men etter rundt 3-4 uker vil det være nødvendig å få satt inn et kortere smykke fordi hevelsen har gått ned. Piercingen er ennå ikke grodd, men for å få den grodd ferdig og unngå slitasje på tenner og ubehag ved spising, bør smykket byttes ut med et kortere. Ettersom piercingen ikke er grodd, må dette gjøres i et piercingstudio. Der vil du også få hjelp til å finne ut hvilken lengde som vil passe deg perfekt. Det er også vanlig å måtte bytte til kortere smykke flere ganger i løpet av grotiden, og det er ingen fasit på hvilken lengde man bruker der.
- Ina,
Pinpoint
Abonner på:
Innlegg (Atom)


















































